På dagens tur ville jeg se om jeg kunne finne min makspuls. Les hvordan det gikk, og om hvorfor jeg spiser så fryktelig mye grønt.
En time skulle jeg løpe i dag, og 20 minutter av dem skulle være i et ok driv. Jeg tilpasset økten litt, og etter at Jostein løp hjem fant jeg en motbakke for å se om jeg kunne finne min makspuls. Dette var ikke en makspulstest sånn som den skal gjøres, men jeg tenkte noen halvlange intervaller i motbakke kunne gi meg en pekepinn.
Det første intervallet var kanskje 300 meter. Jeg økte på underveis og da jeg nådde lyskrysset begynte syra å komme i lårene. Jeg var fryktelig andpusten og tenkte at jeg i hvert fall var over 180.
Men klokka viste 150 slag i minuttet. Det kan ikke være riktig, så jeg strammet klokka et hakk før neste intervall. Sensoren sitter i klokka, så jeg slipper pulsbelte.
Ny intervall. Ny motbakke. Igjen andpusten og med syre i lårene. 171 slag i minuttet som maks. Det kan da virkelig ikke være riktig. Her må det leses og testes igjen.
Slankekur
At det er en kur er feil å si. Men jeg har lest om min vekts betydning for maratontiden, og ser at hvis jeg tar av 5 kilo så kan det utgjøre opptil 10 minutter på en maraton. Det er et langt fra uforsvarlig prosjekt, og det er en overdrivelse å si at jeg er på en slankekur.
Jeg har et høyt aktivitetsnivå, så hvis jeg endrer litt på sammensetningen i hva jeg spiser så kommer det til å gi resultater. Fremover blir det litt mindre lunsjporsjoner, litt flere grønnsaker, færre kjeks, mindre smågodt og akkurat like mye ost etter lunsj. For ostetallerkenen får ingen ta fra meg.