Et OL-sminket Rio de Janeiro

Waterfront in Rio de Janeiro

I slutten av juli vant jeg en tur til OL i Rio de Janeiro med Panasonic. Alt som skulle til var å poste mitt blide tryne på Instagram. For to uker siden dro Jostein og jeg avgårde: 40 timer reise, 3 netter i Rio de Janeiro, to OL-konkurranser – som en underlig drøm, så ferdig.

Sommer-OL er gigantisk og antallet involverte aktører er vanskelig å forestille seg. Panasonic har sponset OL i 30 år, og vi ble tatt godt vare på fra flere uker før vi reiste.

Stolte partnere overalt
Vi fløy med Air France fra Paris, og de kunne stolt fortelle oss om at de frakter franske utøvere og utstyr til Rio. De serverte selvfølgelig Coca-Cola, som også har et langvarig OL-partnerskap. OL-ånden uttrykt gjennom kommersielle partnerskap fulgte oss hele veien.

copacabana rio de janeiro
Copacabana og triatlon-stadion sett fra hotellbassenget.

Da vi kom frem til Rio fikk vi utdelt et pre-paid VISA-kort vi kunne bruke når Panasonic ikke betalte for oss. På OL-arenaene var VISA og kontanter det eneste som ble akseptert når vi kjøpte vår Skol-øl servert i noen gule OL-kopper med smak av plast.

Det er selvfølgelig ingen overraskelse at OL-partnerne er synlige overalt – også lenge før man kommer til Rio. Men det står i en sterk kontrast til det Rio de Janeiro som skulte seg bak all OL-sminken.

Favela
Utsikt fra hotellet mot favelaen.

Alltid på OL-sporet
Ikke at vi fikk sett stort til Rio bak OL-sminken. Vi ble hentet på flyplassen og kjørt i egne OL-kjørefelt til hotellet på Copacabana. Bussen stoppet rett utenfor døren og all innsjekking var håndtert. Om halsen fikk vi akkreditering til hotellet og beskjed om å møte tilbake for sightseeing en time senere.

Neste stopp var Kristusstatuen. Dit dro vi sammen med hva som føltes som 100 000 andre reisende i OL-boblen. På toget opp til fjellet hadde vi med oss en væpnet vakt. Jeg føler meg snarere utrygg enn trygg når det er menn med våpen i nærheten. Men det er kanskje bare meg.

Om ettermiddagen fikk vi et par timer hvor vi fikk gå fritt. Rio er en gigantisk by, så vi kom ikke lenger enn Copacabana og Ipanema. Begge områdene var pakket godt inn i OL-sminken. Flotte strender, men rett bak ligger hotellene og øvrige bygninger tett i tett. Det er ikke spesielt vakkert.

Magiske OL-opplevelser

Maracana
Maracana

På onsdag og torsdag ble vi kjørt til øvelsene vi skulle se. Brasil-Honduras i semifinalen av fotballturneringen. 80 000 mennesker på Maracana. Og etter 14 sekunder scorer Neymar det første av det som ender med 6 Brasil-mål denne glovarme ettermiddagen. En fantastisk opplevelse.

Torsdag på friidrettsstadion var også bra. Det var ikke de beste øvelsene på programmet, men vi fikk sett finalen på 400 meter hekk for menn. Vi så også kvalifisering til mennenes og kvinnenes 4*100 meter stafett. Det går så fort at det nesten ikke er til å tro.

Til begge arrangementene ble kjørt til egne innganger. Det var ikke snakk om at vi skulle gå sammen med de som ikke fikk VIP-behandling. Og hvis man først skal til OL må jeg si at jeg tror VIP-løsningen er den eneste å gå for. Hvis ikke tror jeg det blir mye logistikk og køståing.

Ufritt, men likevel fett
Det var litt av en opplevelse med tre dager i Rio. Vanligvis legger man noen planer selv når man skal på ferie. Kanskje gleder man seg til noe man vil gjøre, eller kanskje har man brukt mye tid på å finne det perfekte overnattingsstedet. Sånn er det ikke når turen er planlagt fra ende til annen.

Det var som å være i en drøm. Jeg lukket øynene på mandag ettermiddag, og lørdag kveld åpnet jeg dem igjen. I mellomtiden hadde jeg visstnok reist til Brasil og tilbake for å oppleve OL.

Men først og fremst var det fett! Det var jo vanvittig å få alt ordnet, betalt og servert på sølvfat i noen dager. Jeg kan ikke nekte for det. Men det er også noe ufritt over å følge en stram timeplan og få stadige påminnelser om hvor farlig Rio er. Rio under OL var helt sikkert spesielt på mange flere måter enn hva vi fikk med oss.

Vi var ikke i Brasil
Vi var ikke i Brasil. Vi var ikke i Rio de Janeiro. Vi var i en by som var sminket med et tykt lag OL-sminke. En by hvor vi, de privilegerte, hadde våre egne veier, guider, sikkerhetsvakter, innganger og utmerkede plasser. Det eneste vi skulle gjøre var å møte opp ved bussen til riktig tidspunkt.

Brasils problemer er nok større enn hva et tykt lag OL-sminke kan dekke over. Og kanskje er OL på vei til å utslette seg selv, for spesielt lønnsomt er det som oftest ikke for arrangørene.

Hvordan bruke penger du har råd til å tape?

moonwalk

Jeg har penger jeg ikke umiddelbart har bruk for. I fjor ville jeg finne ut hvordan pengene kan brukes på en måte som er til glede for både meg og andre. Det var da jeg kom over Moonwalk og Moonwalk Tomorrow.

Hva skal Norge leve av når olje- og gasseventyret tar slutt? Det går vel knapt en uke uten et foredrag, seminar eller lignende, hvor temaet er Norge etter oljen. Moonwalk Tomorrow forsøker å finne løsningen:

Moonwalk Tomorrow is the world’s first crowdfunded, crowdsourced and shared ownership innovation program. It’s goal is to create the industries of tomorrow built on Norway’s unfair advantages as an oil & gas nation.

Men hvordan fungerer Moonwalk Tomorrow?
Bak månevandringen står selskapet Moonwalk. Selskapet har utviklet et innovasjonssystem som er kjernen i de innovasjonsprogrammene som gjennomføres ved hjelp av folkefinasiering og delt eierskap. I Moonwalk Tomorrow er også NTNU med som partner.

Når pengene og kandidatene er på plass starter månevandringen som består av fire 100-dagers semestre. Moonwalk Tomorrow står nå foran et nytt semester og er midt i finansieringen av fem oppstartsbedrifter som alle har bevist at de har et potensial til å skape Norges neste industrieventyr. Jeg har investert, og det kan du gjøre også. Hvor mye penger som kommer inn avgjør hvor mange selskaper som får penger til neste semester.

Ok, nok lenker og oppfordringer om at du skal kikke nærmere på Moonwalk.

Derfor investerer jeg i Moonwalk Tomorrow
I forrige runde investerte jeg 50 000 i Moonwalk Tomorrow. Og jeg har forpliktet meg til samme beløp i denne runden. Realistisk sett er det penger jeg neppe får noe økonomisk utbytte fra. Så hva er da poenget?

1. Det er bedre at pengene brukes av og på noen med ambisjoner, ønsker og visjoner enn at de står på min bankkonto og blir til ennå eldre penger

Penger er en god forsikring, og det vil aldri falle meg inn å blakke meg på et prosjekt som dette. Men penger jeg har råd til å tape har det bedre i hendene på noen som vil skape morgendagens industrier enn på min bankkonto.

Jeg jobber selv i en oppstartsbedrift og beundrer drivkraften og lidenskapen hos de som tør starte en bedrift som de tror kan forandre morgendagen. Det er imponerende og fortjener all den støtte jeg har råd til å gi.

2. Moonwalk Tomorrow skaper arbeidsplasser

Uansett hva utfallet blir for de fem bedriftene som er del av Moonwalk Tomorrow, så skapes det arbeidsplasser. Så langt er det skapt 5 selskaper og 15 arbeidsplasser. Og de menneskene som jobber med dette sitter ikke tilbakelent i kontorstolen og går hjem kl. 16. De legger ned et langt større arbeid enn man skulle tro var mulig for så lite penger det hele drives for.

Jeg tør ikke tenke på hva en tilsvarende innovasjonsprosess ville kostet i et stort og etablert selskap. Det ville vært langt fra så billig og strømlinjeformet som Moonwalk Tomorrow. Sånn sett får man mye for pengene.

3. Jeg er tett på menneskene, selskapene og utviklingen

Kanskje det mest spennende med Moonwalk er hvor tett jeg kommer på menneskene og selskapene. Det er knapt nok andre investeringsformer hvor jeg er så tett på utviklingen, ser virksomhetskritiske prosesser utfolde seg, og får ta del i det enorme engasjementet selskapenes medarbeidere utviser.

Det holdes jevnlige arrangementer for investorene. Jeg har deltatt på to av dem med ca. en måneds mellomrom. Det var virkelig imponerende å se hvor mye som hadde skjedd på en måned.

Bare gjør det! Bruk noen penger du har råd til å tape
Moonwalk Tomorrow trenger flere penger og investorer. Jeg har ingen gode forretningsmessige argumenter for å investere i porteføljen, selv om det sikkert er noen. Men jeg tror det er mange der ute som meg. Mange med litt penger til overs, og et ønske om å bidra til utviklingen av morgendagens industrier og arbeidsplasser.

Om Moonwalk Tomorrow er den beste måten å gjøre det på vet jeg ikke. Men det er veldig spennende, lærerikt og gøy. Jeg hadde gitt det et forsøk hvis jeg var deg.

Også en liten disclaimer til slutt: Jeg har forklart Moonwalk og Moonwalk Tomorrow etter beste evne, men det kan godt hende jeg har misforstått noe og skrevet noe som er feil. Sorry.