Aldri for gammel for Roskilde

Mø Roskilde festival 2016
Mø på Orange scene.

I 2006 – forrige gang jeg var på Roskilde-festivalen – tenkte jeg at nå er jeg for gammel for det her. Nå, 10 år senere, skjønner jeg at jeg aldri blir for gammel for Roskilde. Campinglivet er like forferdelig, menneskene like glade og konsertene like gode. For en fest det var. 

Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente, men etter å ha bodd i København i over et år har jeg skjønt at Roskilde er for flere enn kidsa og de tidlig i 20-årene. Det var på tide med et comeback, og når jeg først skulle på festival måtte det selvfølgelig bli i telt.

I 2006 var jeg der for hele oppvarmingen, og jeg aner ikke hvor mange timer jeg satt i en campingstol ute på et forblåst jorde. Denne gangen fikk det holde med torsdag-lørdag. De dagene på campingplassen mister litt av sin verdi når fritiden med årene har blitt mer verdifull.

Ut med buss, inn med Uber
Torsdag etter jobb hoppet jeg i en Uber sammen med tre kolleger, og en time senere var jakten på en teltplass i gang. Campen hadde vært åpen i fem døgn allerede, og det så helt jævlig ut. Akkurat like jævlig som jeg husket det fra 2006. På kartet fant jeg et område kalt Clean & Silent. Perfekt! Jeg fikk satt opp teltet og gikk forventningsfull mot festivalplassen.

For 10 år siden handlet mye om festen i campen. Denne gangen ville jeg vekk fra campen så fort som mulig. Inne på festivalplassen åpnet det seg en verden jeg knapt nok kan huske fra 10 år siden. Det kryr av hyggelige barer, voksne mennesker, lekker mat og alt annet man som voksen forventer av en festival. Dette er jo ikke bare for kidsa!

Smarttelefonen
Bortsett fra at jeg fikk se helt nye deler av festivalen, er nok den største endringen på de siste 10 årene smarttelefonens inntog. Med det følger også behovet for strøm. Alt skal deles hele tiden, og folk skal møtes. En ekstra batteripakke i lomma, så er det løst.

Utover det, så er festivalopplevelsen svært lik som for 10 år siden. Hverdagen forsvinner og erstattes av uendelige inntrykk flere dager til ende. Det er fantastisk å drive rundt i en behagelig rus med herlige mennesker og fantastiske konserter. Også er det deilig å gjøre det med inntekten fra en fast jobb fremfor et bidrag fra Lånekassen. Det gjør noe for samvittigheten og innstillingen.

Hold fast på leken
Jeg trodde jeg var voksen i 2006. I den forstand at Roskilde var jeg ved å bli for gammel til. I år har jeg vært på Roskilde med venner opptil 10 år eldre enn meg selv, og de er ennå ikke voksne. Eller, de er voksne, men de holder fortsatt fast på leken, på gleden, på overskuddet man finner i å slippe seg løs og la hverdagen ligge. Det tar jeg med meg til neste år, når syv piña colada igjen blir bestilt og skal ned så fort som mulig.

pina colada at Roskilde festival

De beste konsertene
Festivaler er både en arena for de artistene man kjenner, men også for å finne nye favoritter, eller se navn man har hørt om uten å ha et forhold til. Roskilde bød på litt av alt.

Jeg fikk omsider sett Kvelertak. Tok med en liten gruppe dansker inn i et telt som begynte å nærme seg kokepunktet. Det er riktig som man hører, at Kvelertak er et glimrende live-band.

En annen live-performance av de helt sjeldne sto Peaches for. Det var både vulgært og energisk på den gode måten.

Den største åpenbaringen sto nok PJ Harvey for. I et proppfullt Arena-telt trollbandt hun oss alle, og serverte virkelig en medrivende konsert. Hun er et navn jeg kjenner, men jeg har aldri hørt noe særlig på henne. Det har endret seg nå.

Biffy Clyro Roskilde festival 2016

Og endelig fikk jeg sett Biffy Clyro. Fredag kl. 16 dundret de i gang på Arena. Jeg er begeistret for band som spiller med voldsom entusiasme og energi. Når de i tillegg skrur live-lyden opp til 11, blir konsertutgaven av Biffy som platene deres på steroider.

Årets comeback sto LCD Soundsystem for. Siste konsert på Orange, og etter MØs seiersgang noen timer tidligere var forventningene store. De ble innfridd. Det var en hitparade og en fest med en opplagt James Murphy i front.

Utover disse fem var Ghost, Schoolboy Q, Anderson Paak og New Order alle severdige.

Det er fantastisk å ha en av Europas beste festivaler en times reise unna. Og det er heller ikke så langt fra Norge. Det har blitt færre og færre nordmenn på Roskilde med årene, men det er virkelig en festival som går langt utenpå det meste av festivaltilbudet i Norge.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *