4 dager: Holder motoren i gang

portrett ved søerne

Mars, da bildet over ble tatt, var en god treningsmåned. Jeg løp 244 kilometer og var nesten uten plager. Nå er det ti dager siden sist jeg løp og fire dager igjen til København maraton. Jeg aner ikke hvordan kroppen vil fungere på søndag. Kroppen har jeg holdt i gang på andre måter enn med løpesko på beina.

Den siste uka har jeg kjørt noen korte turer på romaskin etterfulgt av lett styrke for hele kroppen. Jeg har også brukt mye tid på uttøying, og et par dager har jeg kjørt mange og tunge tåhev.

Jeg håper at dette gir en god effekt på søndag.

Det mentale
Det er et langt løp jeg skal ut på. Jeg skal løpe i mange timer, og man rekker å tenke allverdens tanker underveis. Jeg vet at de siste kilometerne kommer til å bli krevende. Da er det lett å miste motet. Det er lett å miste tenningen og la oppmerksomheten flyte vekk fra målet. Og målet er klart:

Jeg skal løpe under 3.30.

Det er sannsynlig at jeg kommer til å møte motstand fra hodet underveis. Jeg kommer til å bruke 3-4 forskjellige teknikker for å holde meg gående.

Teknikker
Den ene er så enkel som å fortelle meg selv at jeg skal bare sette et ben foran det andre. Jeg orker alltid et skritt til, og når jeg har repetert det mange nok ganger så er jeg i mål. Enkelt. Det høres kanskje fjollete ut, men små ting som dette hjelper meg med å overskygge negative tanker.

Neste teknikk er syklistens Jens Voigts berømte utsagn: Shut up legs. Når den fysiske smerten kommer snikende etter kanskje 35 kilometer så er det bare å be beina holde kjeft. Igjen og igjen.

Hvis jeg føler at oppgaven blir for stor underveis, så forsøker jeg å bryte løpet opp i kortere distanser. Ta en kilometer av gangen og tenke på hvor mange prosent av den totale gjenværende distansen den ene kilometeren utgjør. Da blir det lett å se lyspunktene og at det ikke er så langt igjen.

Som i Berlin for tre år siden, kommer søndagens løp til å starte når den første halve er unnagjort. Det blir viktig å bruke lite krefter, både fysisk og psykisk, de første 21 kilometerne. I Berlin tenkte jeg på at jeg ville nyte folkefesten. Det fungerte godt, selv om den første halve gikk et par minutter for langsomt. Denne gangen skal jeg både nyte og løpe fort nok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *