Transfer til skihelg på Sunnmøre

utavflyvinduet

Den går ikke helt som planlagt denne turen. Jeg skulle vært i Ålesund nå, men i stedet sitter jeg på Gardermoen og venter på et senere fly.

Flyvningen med SAS fra Kastrup ble forsinket fordi vi skulle vente på en masse passasjerer som kom med et forsinket fly fra Tokyo. Også skal det gå utover meg? Vel, jeg forstår det godt. SAS ville hatt en rimelig lei jobb med å booke om hele den gjengen der.

Jeg har blitt booket om, og det hele går egentlig fint. Hjelpsomme SAS-medarbeidere og en matkupong senere, sitter jeg bare og gleder meg til det jeg tror blir tre magiske toppturer. Det har gått tre år siden jeg sist var på toppturer, tror jeg. Da var det Lofoten, og hvis denne turen blir noe i nærheten så blir jeg ekstremt fornøyd.

Sunnmøre – kanskje Norges vakreste
Jeg har vært en del på Sunnmøre de siste årene. Både sommer og vinter. Hvis man liker aktive ferier i spektakulær natur, så må Sunnmøre være et av de flotteste områdene i verden. Det er lett å glemme hvilke muligheter vi har i Norge.

Båtturer på Geirangerfjorden, toppturer på stisykkel og toppturer med ski midt på sommeren er bare noe av hva jeg har opplevd i dette området. Det er virkelig et område utenom det vanlige.

Hvis man utvider med Stadt og Ørsta så har man absolutt alt man kan ønske seg som friluftsmenneske. Jeg tror det var i 2008 at jeg ble introdusert for toppturmulighetene på Sunnmøre for første gang. Jeg husker godt både turen til Kvitegga og Bleja, eller var det Bleia.

Med skiene på ryggen opp Slogen
Likevel er det kanskje Slogen i juli jeg husker som det mest spektakulære. Vi gikk til fots fra bunnen av fjellet og opp til toppen på ca. 1500 meter. Derfra kunne vi ta på oss skiene og få gode 600 høydemeter i deilig slush. Det var noe helt spesielt ved å gå opp sammen med fotturistene, og selv kjempe oppover med ski på ryggen. Belønningen gjorde det hele verdt det.

Det er nok ikke alle somre som byr på den muligheten vi fikk. Men med en snørik vinter og langsom snøsmelting kan man få en fantastisk nedkjøring også i juli.

Et nødvendig avbrekk
Når høyrebenet nå viser tegn til slitasje er det godt jeg har et utmerket alternativ. Vi kommer sikkert til å klatre flere tusen høydemeter de neste dagene, og jeg får mange timer i de lavere intensitetssonene. Det kan ikke være annet enn godt for løpeformen, og betyr forhåpentligvis at jeg får noen rolige løpeturer neste uke.

I treningsprogrammet står det at halvmaratontid*2 + 15 minutter kan fungere som et realistisk maratonmål. Det betyr at jeg kan sikte mot 3.23, og det er med en halvmaratontid hvor jeg hadde en virkelig dårlig oppladning.

Tanker om maratonmålet
Hvis kroppen tillater det vil jeg nok løpe på 3.20-tider. Det er mulig det er for hardt, men jeg tror jeg kan tjene på å være såpass offensiv. De siste kilometrene på en maraton er ekstremt harde for hodet, og da tror jeg det er lettere å ha noen minutter å gå på snarere enn å kjempe for å holde samme fart på de siste kilometerne som de første. Det er den konklusjonen jeg har kommet til etter å ha tenkt tilbake på løpsutviklingen i Berlin for tre år siden.

3.30 skal jeg klare.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *