Balansegang og fremgang

løppåhelsfyr

I dag var fartssokkene på, gårsdagen glemt og ruta 21,1 kilometer lang. Jeg har løpt min raskeste halvmaraton, og her kan du lese om turen. 

På fredag feiret vi en ny finansieringsrunde på jobben. Det ble en sen kveld med mer å drikke enn jeg hadde planlagt. Jeg våknet etter 5,5 timer søvn og følte meg egentlig fin. Pulsen gjennom natten hadde vært noen slag høyere enn normalen, men det må man regne med når man sover med alkohol i blodet.

Det fristet selvfølgelig ikke med en halvmaraton, men jeg hadde allerede framskutt den en dag på grunn av 30-årsdagen i kveld. Jeg måtte bare løpe.

Til Klampenborg og tilbake
Jeg bestemte meg for en rute nordover på Strandvejen og så at jeg ville nå halvveis omtrent ved Klampenborg. Dette er en flat rute med lange rette strekninger. Det er heller ikke så mange lyskryss, så det går fint å finne en god rytme.

Jeg la ut i godt tempo og fant ganske raskt en rytme som krevde innsats, men som også kjentes som noe jeg kunne holde over tid. I starten kom hodet med noen ønsker om å avbryte, men jeg fikk tankene over på noe annet og fokuserte på pusten og steget.

Jeg sjekket ikke tidene mine på første halvdel. Det eneste jeg kikket på var pulsen, og den lå mellom 175 og 178 hver gang jeg sjekket. Jeg var bekymret for om jeg ville holde hele veien inn, men det kan se ut som jeg tåler den belastningen over ganske lang tid.

Halvveis
Da jeg snudde på 10,6 kilometer sjekket jeg tiden. Det hadde gått litt over 46 minutter. Jeg ble både overrasket og motivert! Jeg hadde ikke trodd jeg ville klare å holde et så godt trykk. Jeg snudde og var klar til å gi gass på siste halvdel.

Motvind
Den så jeg ikke komme. Jeg merket ikke medvinden på veien nordover. Men i det jeg snudde fikk jeg en liten knekk av motvinden som møtte meg. Den var tøff, og igjen merket jeg motivasjon falle litt. Men jeg trykket på videre og fant etter hvert tilbake til en god rytme. Jeg så for meg at jeg kom til å tape en del sekunder per kilometer, men at det ikke skulle bli noe problem å komme under 1.40 i hvert fall.

Frem til 18-19 kilometer gikk det fint, selv om beina selvfølgelig begynte å bli slitne. Den nest siste kilometeren var kanskje den tøffeste. Igjen fikk jeg lyst til å slippe opp for trykket og bare stanse. Men med så kort vei til mållinjen måtte jeg bare pushe videre.

Jeg hadde også sett på klokka underveis, og visste at jeg kunne komme inn på en rimelig fin tid.

Ny rekord!
Nå har jeg ikke løpt halvmaraton tidligere, og det kan kanskje ikke regnes som rekord når det ikke er en konkurranse. Jeg løp i hvert fall på 1.34.21! Det er jeg så fornøyd med og stolt av!

Langt fra optimal oppladning og likevel en så sterk tid. Mellomtidene:

halvmaratontider

Jeg løp hele veien kun på følelsen, og med en liten titt på pulsen innimellom. Jeg presset hardt allerede fra start, og er virkelig fornøyd med hvor lite jeg taper utover i løpet. At jeg løper med positiv splitt er som forventet.

Balansegang
Høyrebeinet, og spesielt ankelen, er ikke sterkere enn at denne turen setter noen spor. Jeg fikk noen antydninger til smerte rundt akilles og ble også litt hoven.

Jeg er helt på grensen for hva helsa tåler og kommer til å ta det rolig de neste dagene for å kunne trene kvalitet igjen fra tirsdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *