93 dager: En akilles til besvær

I morgen legger jeg Budapest for mine føtter.
I morgen legger jeg Budapest for mine føtter.

For litt over et år siden begynte jeg  å løpe mye mer enn hva jeg hadde gjort i lang tid. Jeg hadde nettopp flyttet til København og hadde planer om å delta i Hammer Trail på Bornholm og København Maraton i slutten av mai. Jeg fikk min straff.

Det skulle løpes, og det skulle løpes mye. I mange år løp jeg mye. Jeg drev med orientering og friidrett, men da jeg rundet 20 var det stopp. Likevel fortsetter jeg å se på meg selv som en løper, mer enn ti år senere.

Og jeg er jo en løper. I 2013 løp jeg Berlin Maraton på respektable 3.36.09. Målet var 3.30, men det trenger vi ikke snakke om.

I fjor forsøkte jeg å gape over litt for mye, litt for fort.chart

 

Smerte er forbigående. Eller?

Det ble en del kilometer på starten av året. Samtidig som jeg løp mye, forsøkte jeg meg på et aggressivt steg med mye vekt på forfoten. Belastningen på min høyre akilles ble for stor, og i april var det stopp.

Jeg hadde smerter i akilles i noen uker frem til det var fullstendig stopp. Jeg nektet å lytte til kroppen, og resultatet var en skade som ble sittende i 6-8 måneder.

Det sa stopp under en fartslek. Jeg la inn noen raske drag for å kjenne litt ekstra etter i akillesen. Akillesen svarte med masse smerte. Jeg klarte ikke løpe videre. Jeg klarte knapt nok å gå. I stedet for å stoppe når smerten dukket opp, ga jeg bare mer gass. Det var dumt, det.

Om å lære av feil

Jeg har aldri vært god til å lytte til kroppens signaler. I harde treningsperioder blir jeg ivrig og fokusert på å gjennomføre – koste hva det koste vil. Da anser jeg smerte som forbigående. Det straffer seg.

Nå prøver jeg å lære. Jeg forsøker å skille kroppens signaler om tretthet fra hodets manglende motivasjon. Jeg prøver å skille ømme muskler fra betente sener. Og hvis jeg merker at noe ikke er som det skal være, så gjør jeg mitt aller beste for å la være å løpe.

Men det er vanskelig. Vanskelig og lærerikt. Det ligger også en erkjennelse av egen alder i dette. Jeg må ta litt mer hensyn til kroppen enn hva som var nødvendig for ti år siden.

I morgen skal jeg løpe i en by jeg aldri har løpt i før: Budapest. Det lukter av effektiv sightseeing.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *